Jens Juel (maler)
Jens Juel Jens Jørgensen Juel | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mai 1745[1][2][3][4] Balslev Sogn[5] | ||
Død | 27. des. 1802[1][2][3][4] (57 år) København[6] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[7][8] | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård[6] | ||
Kjente verk | Billedhuggeren Johan Tobias Sergel, En holstensk pige, Niels Ryberg med sin sønn Johan Christian og svigerdatter Engelke, f. Falbe, Jean-Armand Tronchin, udsending ved det franske og engelske hof. Schweiz | ||
Beskyttere | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Jens Jørgensen Juel (født 12. mai 1745 i Balslev på Fyn i Danmark, død 27. desember 1802 i København[9]) var en dansk kunstmaler fra siste del av rokokkoen som regnes som en av de ypperste portrettmalerne i Danmark. Han var også den som satte landskapsmaleriet på kartet som en selvstendig billedtype.[10]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jens Jørgensen Juel studerte først i fem år hos maleren Johann Michael Gehrmann i Hamburg før han knapt 20 år gammel kom til København for å fullføre utdannelsen ved Det Kongelige Danske Kunstakademi. Helt fra begynnelsen av malte han portretter, først av familie og venner av husverten, senere av borgerskapet og fra 1770-tallet av adelige og kongelige.
Maler
[rediger | rediger kilde]Ved Kunstakademiet konkurrerte han om og vant den lille gullmedaljen i 1767 og den store i 1771. Han fikk ikke det medfølgende reisestipendiet, men mottok i stedet en gave på 400 riksdaler årlig i fire år fra en krets av anonyme givere.[9]
Fra 1772 befant han seg i åtte år på studiereise utenlands, blant annet i Roma og Paris. Størst betydning fikk oppholdet i Sveits hvor han tilbrakte tre år; fra 1777 til 1779. Her kom Juel i kontakt med den nye dyrkingen av naturen som sprang ut fra idéene til den sveitsiskfødte franske filosofen Jean-Jacques Rousseau.[10]
Fra 1780 etablerte han seg igjen i København som portrettmaler med kongehuset, adelen og det høyere borgerskapet som kunder.
Juel malte også flere nordmenn, som Bernt Anker og Peder Anker. Familieportrettet av sistnevnte som Juel malte i 1792, henger fortsatt på Bogstad gård.[12]
Han ble medlem av Kunstakademiet i 1782, professor samme sted i 1786 og var dets direktør 1795–1797 og 1799–1801.[9]
Juel var gift med Rosine Dørschel. To av deres døtre giftet seg etter tur med maleren Christoffer Wilhelm Eckersberg.
-
Dansebakken ved Sorgenfri, nord for København
-
Landskap ved Øresund
-
Uværslandskap, utsikten fra Færgelunden mot Frederikssund
-
Tordenvær med styrtregn i havet
-
Portrett av Christian VII av Denmark og Norge (1749-1808)
-
Baronesse Matilde Guiguer de Prangins (1758 - 1817) i hennes park ved Lake Leman
-
Portrett av Michael Herman Løvenskiold (1751-1807), 1772
-
Portrett av Maren Juel
-
Portrett av Anne Cathrine Collett
-
Portrett av Isabelle de Charrière (1740-1805), 1777
Utvalgte verk
[rediger | rediger kilde]- Portrett av dronning Caroline Mathilde
- Portrett av historikeren P.F. Suhm
- Portrett av arveprins Frederik
- Portrett av Isabelle de Charrière
- Portrett av J.F.J. Saly
- Portrett av Niels Ryberg med familie
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Jens Juel», Benezit-ID B00096269[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b SIKART, «Jens Juel», SIKART ID 4030283[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Juel, Jens[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12571492k[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulturarv.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dansk Biografisk Leksikon-ID Jens_Juel_-_maler, besøkt 24. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI gdsvw3b056vvb8l, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID e8252329-3405-45c6-947b-98cdd7e8f361, utgitt 12. februar 2016, besøkt 25. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c (da) Jens Juel på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
- ^ a b Kasper Monrad side 34
- ^ Kasper Monrad side 37
- ^ Norgeshistorie.no, Finn Erhard Johannessen: «Portrettmalere omkring 1814». Hentet 16. des. 2016.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kasper Monrad: Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet, Gyldendal forlag, København 2013, ISBN 978-87-0214-106-1